I atelieret hos billedkunstner Gøril Fuhr
| Jeg er født i Tromsø, oppvokst i Stavanger, men flyttet til Oslo da jeg var 18 år for å begynne på kunstfag linje på en folkehøyskole. Deretter fulgte 2 år ved Einar Granum og Oslo tegne- og malerskole. Jeg var på den tiden veldig opptatt av den klassiske figurasjon og oppsøkte etter hvert Odd Nerdrum. Jeg tilbrakte en sommer hos ham, og fortsatte kontakten ved å stå modell for ham et års tid. Det er en lærerik prosess å følge en dyktig maler som Odd Nerdrum tett på, i prosessene han har rundt oppbyggingen av et maleri. |
 |
|
Gjennom han som senere ble min (eks)mann kom jeg så inn i et alternativt miljø til Nerdrumskolen, og jeg fikk en tilknytning til en gruppe kunstnere som kalte seg Retrogardet. De var opptatt av videreførelsen av tradisjonene i kunst, musikk og litteratur, men uenig til Nerdrumskolens bruk av kitsch-begrepet, som for meg var en foretrukket tilnærming til diskusjonene rundt det figurative maleriet og kunst. |
 |
Gjennom Retrogardet ble jeg kjent med en kunstner som het Thomas Knarvik, som hadde beveget seg bort fra det helt strenge klassiske maleriet. I kombinasjon med egen stigende interesse for et annet malerisk utrykk enn det jeg fant i den klassiske tradisjonen, føltes det befriende å kunne tenke figurasjon på en litt annen måte i atelieret hos ham. Det ble to lærerike år hos Thomas Knarvik. |
 |
|
Japansk kunst og tresnitt ble jeg veldig opptatt av, og inkorporerte etter hvert deler av det japanske uttrykket i egne bilder. Jeg begynte å flate ut figurene med tydelige konturer, og bygget figurene opp over tid, med et forenklet billeduttrykk, som er blitt det som folk nå gjenkjenner i mine bilder. |
 |
|
På mange måter vil jeg kalle meg selv en intimmaler, og jeg har en relativt liten produksjon hvor hvert bilde møysommelig jobbes frem. Jeg er opptatt av de «stille» uttrykkene i et ansikt, et blikk eller i en bevegelse, og gjennom det fortelle små historier. |
 |
| I forbindelse med at jeg fikk barn ble det naturlig for meg å ta barn inn i min billedverden. En ny mystikk og undring oppstod gjennom barnet jeg fikk, og har fulgt fra livets start og mot voksenlivet i over 17 år nå. Frem til da hadde skikkelsene mine stort sett vært kvinner. |
 |
|
Atelieret mitt befinner seg i vår bolig i Asker, der en av boligens stuer er omgjort til atelier med egen utgang til veranda og hage. |
 
|
 |
|
Arbeidsprossessen min har vært preget av den klassiske læringen jeg har hatt. Jeg har starter med å spenne opp lerret, for så å lime dem med harelim gjennom flere dager. Dette er en tidkrevende og møysommelig prosess. Lerret skal spennes opp riktig uten bulker eller skjevheter. I dag kan en stort sett kjøpe ferdig oppspente lerret. Jeg liker å gjøre dette selv, det minner en på at man faktisk driver med et håndverk. Så snart lerretene er klare starter jeg som regel med å tegne opp motivet med kullstift. |
 |
|
Skisseaktig først, for så å gå mer detaljert til verks. Jeg holder tegningen løs nok til at jeg kan foreta endringer underveis når jeg begynner male. |
| I og med at jeg kun jobber på limt lerret, og ikke et grunnet lerret, er feilingsmarginen i maleprosessen min liten. Jeg etterstreber å oppnå en flate i maleriet som oppleves levende både på nært og langt hold. Det skal beholdes en sjattering i flaten, som gjenspeiler lagene med farge som bildet bygges opp av. |
 |
|
Dersom jeg mislykkes med det, opplever jeg maleflaten som «lukket» og bildet føles «dødt» - det fremstår kun som «maling på lerret» og blir da forkastet. Det skjer heldigvis ikke veldig ofte. |
 |
|
Når bildet til slutt har fått det utrykket jeg ønsker, etter flere malessesioner, lar jeg det tørke en god stund. Jeg avslutter med et tynt lag ferniss, ikke for å gjøre bildet blankt, men for å fiksere det kullet som skaper konturene. Foretrukken palett i bildene mine er avdempede farger, ofte med blåtoner og jordtoner. |
 |
 |
|
En serie som har vært med meg i veldig mange år er serien med kinesiske piker. De var med helt fra brytningsperioden min fra klassisk maleri til et mer moderne og stilisert maleri. |
| De er malt i flere utgaver med en pike, tvillinger og trillinger i forskjellige settinger eller landskap. Ofte med en katt eller en leke, men alltid den samme jenta i de samme klærne men med forskjellige farger. |
 |
|
De er malt i flere utgaver med en pike, tvillinger og trillinger i forskjellige settinger eller landskap. Ofte med en katt eller en leke, men alltid den samme jenta i de samme klærne men med forskjellige farger. |
| Disse pikene har representert nærmest et frosset øyeblikk i tid og rom. De er tilnærmet dukkeaktige store hoder, små hender, anatomisk feil, men de oppleves likevel levende når man betrakter dem. Deres frontale posisjon er konfronterende på betrakteren, og tvinger en til å ta stilling til henne/dem, enten man liker dem eller ikke. |
 |
|
Jeg maler mest barn, oftest gammeldagse, men litt tidløse spøkelsesaktige melankolske barn. Barna jeg velger er ofte i en alder som representerer en brytning, fra liten til skolebarn, eller fra barn til ungdom, da dette er perioder i et barns liv der mye skjer og med mye endring og indre liv. |
 |
|
Jeg prøver gjennom små grep å gi betrakteren et behov for å fundere rundt hvem dette barnet er og hvilket liv hun har levd, ofte med et blikk til egen barndom. Veldig mange av mine kunder får et veldig nært forhold til bildet sitt for det forekommer en gjenkjennelse. Da er jeg fornøyd, og føler at jeg har oppnådd det jeg ønsker med maleriene mine, og at disse barna har fått et godt hjem hos «nye foreldre» som tar vare på dem. |
 |
 Gøril Fuhr har stilt ut ved flere gallerier og kunstinstitusjoner både separat og kollektivt i Norge, samt kollektive utstillinger i Sverige og Danmark. Instagram: @gorilfuhr Gøril Fuhr på Wikipedia |
Inger Lise Aasland
Så fine bilder !!!! Helt betatt og har så lyst på et bilde . Hvordan kan jeg kjøpe ? Et det på bestilling ? Eller kommer det utstilling ?