I atelieret hos Ingri Egeberg

I atelieret hos Ingri Egeberg

Jeg har 2 atelierer som gir ulik inspirasjon. Det ene er i Bergen og det andre er på hytta i Ringsaker. Jeg liker vekslingen mellom intensiteten i Bergen og roen i Ringsaker.

Bergen er den travle byen med mennesker og prosjekter og alt det praktiske som følger med det å drive en liten bedrift. Når de kreative stundene forsvinner i travelhet er det godt å dra til hytta og tømme hodet og la ny inspirasjon fylle livet.


I atelieret hos Ingri Egeberg
Fra atelieret i Ringsaker
Når jeg planlegger utstillinger blir visningsrommet som skal brukes en viktig del av prosjektet. I fjor hadde jeg en utstilling i Bergensmeieriet, et industribygg som hadde står tomt i 5 år og var helt strippet for alt.

Det var i forbindelse av en operaoppsetning av Carmen og skulle bare være åpent før og under de 5 forestillingene. Rommet og operaen inviterte til store verk og jeg valgte å jobbe i svart/hvit på store lerretsflak. Utstillingen «Hikers&Bikers» var en deilig fornyelse og veldig befriende. 

I atelieret hos Ingri Egeberg
Fra Bergensmeieriet

I atelieret hos Ingri Egeberg
Bikers Hadeland" - maleri 220 x 300 cm

I atelieret hos Ingri Egeberg
Jeg tegner på reiser, i teater, på cafeer og på danseforestillinger. Dette blir ofte utgangspunktene  for mine verk. Fra bilturer med en venninne hvor hun kjører og jeg tegner, har jeg mange skisser av syklister, kuer, raske landskap og ikke minst motorsykler.

Da Bergensmeieriet ble aktuelt som visningsrom, hentet jeg opp fascinasjonen for motorsykler, formasjoner, lyd og alt som følger med og kunne gå rett på prosjektet med materialet som allerede lå der.


I atelieret hos Ingri Egeberg

Venstre: Tegning fra dans/Carte Blanche
Høyre: "In your hands" DGA - laget ut fra tegning/Carte Blanche og foto fra Bergensmeieriet og Aros.
Jeg jobber med tegning, foto, grafikk og maleri. Er nok litt utålmodig og liker og å veksle mellom teknikker og temaer. Jeg opplever at mye utvikler seg  mellom øktene. «Min mors hage» er et tilbakevendende tema.

I begynnelsen var det ganske konkret, med situasjoner og spesifikke steder, etterhvert som jeg går inn i det igjen blir det mer abstrakte minner om farger, lys og skygge. Det er fint at ting utvikler seg og utvider mulighetene.


I atelieret hos Ingri Egeberg
"Stolflytter" - fra "Min mors hage"

I atelieret hos Ingri Egeberg
"Min mors hus" fra "Min mors hage"


Noen ganger går jeg inn i et prosjekt uten å ha kontroll. Samarbeidet med graffitikunstner Marie Paulsen i Mellomrommet_Kronstadparken har vært et spennende møte og lærte meg mye om graffiti og sprayboksens muligheter.

Vi laget 2 bilder som skal auksjoneres bort i november til inntekt for veledighet. Her er link til min nettside og hele prosessen.

I atelieret hos Ingri Egeberg
Fra Paulsen&Egeberg prosjektet

I atelieret hos Ingri Egeberg
Paulsen&Egeberg - foto: Tove Nilsen Mossestad

Atelieret er basen min. Der er alle skissene. Der er rommet for muligheter, nederlag, dårlig kunst og innimellom de verkene som gir meg en sang og et løft. Det er ensomt og kan være et sted jeg flykter fra. Men jeg trenger det og elsker det.

I atelieret hos Ingri Egeberg
"Vær hos meg" - mitt nyeste maleri

Jeg er også forfatter, men de siste årene har jeg jobbet mest med bilder. Jeg måtte ta et valg, det er ikke nok timer i døgnet til å gå inn i 2 ulike uttrykksformer. Noen ganger er det likevel godt å supplere utstillinger og bilder med tekst og titler som understreker det jeg vil formidle. En god tittel kan gi en inngang til bildet, en tekst kan utvide opplevelsen.

Så jeg avslutter med en tekst:

Vi som elsker trær er en egen rase. Vi kan stillhet, vi kan tålmodighet, vi bygger reder og graver huler i snøskavler med plass til appelsiner og kakao. Vårt tre, sier vi, og stryker over en fjellbjerk. Da får vi kraft til å gå ut i verden og la skog være skog, tre være tre inntil vi igjen trenger styrke.

Vi som elsker trær er betraktere. Vi ser at folk løper hit og dit, bidrar og formidler og gir glede til oss betraktere. Vi samler og registrerer, vi fanger øyeblikk i strøk og strek. Når tvilen blir for sterk går vi til skogen og står helt stille. Vårt tre, sier vi og stryker over sjela og slik blir kunst til. Tre for tre, bilde for bilde.

Ingri Egeberg
 
/Webside/Instagram/

I atelieret hos Ingri Egeberg

"En skog med tanker som kommer mot"

Legg igjen en kommentar

Merk, kommentarer må godkjennes før de publiseres