I atelieret hos billedkunstner Therese Myran

I atelieret hos billedkunstner Therese Myran

Jeg jobber vilt og hemningsløst, fritt og utemmet, men med forskerøyne og ingeniørhjerne som underveis i prosessene sørger for at det blir verk som også står i matematisk balanse.

Når jeg åpner opp kroppen inne på atelieret så vandrer det hele gjennom meg; verdenspolitikk, litteratur, levd liv, sanger fra moder jord, barndom i grønne enger, bohemske formødre, religiøse forfedre, italienske emosjoner, familieliv som spenner fra lys til mørke og tilbake igjen med regnbuen trukket mellom seg, flora og fauna som et slør over alt, i tillegg til en molotowcocktail av et krigersk hjerte og et følsomt sinn - og alt dette renner som ei elv igjennom meg der inne på atelieret.

Det sier seg selv at døra må være stengt for besøkende, vinduene tildekket og verden utenfor er satt på pause. 




På forhånd og underveis har jeg glimt av innsikt, og små rettesnorer, som å gjenskape en drøm en husker bruddstykker av, men forskeren i meg tilsetter ulike materialer underveis, ingeniøren holder hodet kaldt når blodet bruser for varmt, tida gir meg objektive pauser – og når verket står der, født i en blanding av bevissthet og ubevissthet, er det både noe gjenkjennelig i det og noe som ikke er mitt men noen andres. 

Og et tidsavtrykk av en unik prosess som aldri kan gjenskapes, slik tid ikke kan hentes tilbake. 

Jeg elsker og jeg hater, jeg matres og jeg flyr – og tenker det er en stor gave at min skapertrang i den andre enden kan berøre andre mennesker i vår kollektive bevissthet, men dog likevel individuelt, til tider ensomt, levde liv. Jeg maler glimt av liv mellom to evigheter.

De aller beste verkene blir til når frykt og utrygghet er plassert vekk fra orkanens øye; da er elva som renner gjennom meg på sitt klareste og sterkeste, og alt jeg trenger å gjøre er å holde meg i flyt i denne sonen så lenge jeg klarer.

Utrygghet og fokus på et ferdig produkt for tidlig i denne fasen gir meg skylapper og holder det autentiske og tilstedeværende tilbake, og igjen står bare bruddstykker av det som skulle vært. Prosess er ekstremt viktig for meg, også i de tilfeller jeg på forhånd har tydelige bilder på hva jeg vil skape. Verkene blir til i en kombinasjon av meg, materie og energi.


Min motor og min akilles er søskenparet Utålmodighet & Kjedsomhet, og disse to har ført til at mitt atelier bugner over av materialer og medier.

Ikke alt brukes samtidig, der er ingeniørens kalde overblikk fin å ha, men i løpet av et solomløp har jeg malt på og skåret i både papir, lerret, tre, pleksiglass og metall, og mediene spenner fra blyant, kull, akvarell, blekk, oljestifter, pastellkritt, akrylmaling, oljemaling og billakk, i tillegg til spesialremedier fra graffitiens verden.

Hittil har jeg gjort trykk i form av DGA og silketrykk, men forskeren i meg drømmer om å kunne ta det videre ut mot både tresnitt, lito og liknende, i tillegg til en bohemsk drøm om en hage bestående av egenformede skulpturer.

  
 >> Se utvalget av min billedkunst i nettgalleriet

Therese Myran, født 1973, bor og arbeider i Trondheim. Hun er utdannet ved Høyskolen i Sør-Trøndelag innenfor matematikk og realfag, i tillegg til litteratur og kunst- og håndverk.

Hun har også utdanning som grafisk designer. Hun har ennå ikke rukket å søkt på opptak ved et kunstakademi men håper å huske det kanskje neste år – eller året etter.

Teknikkene hun bruker er ubeskrivelig mange, men enn så lenge holder hun seg innenfor billedkunstens rammer.

Hun har soloutstilt flere steder nasjonalt og i utland.

1 kommentar

  • Tore Karlsen

    En herlig beskrivelse fra en kvinne og kunstner som stråler av energi! Har kjent ho i noen år nå og ser en kunstner som vil og skal opp og frem! Kanskje blir ho den neste store i de kommende år, – æ trur det! 🤗

Legg igjen en kommentar

Merk, kommentarer må godkjennes før de publiseres